Vi skulle egentlig snakke om forestillingen Homofil Homofob. Det gjør vi også.. en liten stund. Derfra tar praten den klassiske Trond & Sander-veien, og plutselig er vi innom kroppspress, båser, det evige ønsket om å passe inn, lav selvtillit, og om det skeive miljøet egentlig er så inkluderende som vi liker å tro.

Midt oppi alt dette kommer Sander med en skikkelig gladnyhet: Han har kommet inn på Bergen Arkitekthøgskole! 180 søkere, og bare 30 studieplasser er det mildt sagt en stor prestasjon. Vi snakker om hva det betyr, litt om nervene før studiestart.

Og apropos studiestart, Sander skal tilbringe de fire første ukene i telt. Ja, telt, mens Trond, på sin side, skal tilbringe fire uker med all inclusive og sand mellom tærne. Forskjell på folk, altså.

Det betyr også at podkasten tar en litt lengre sommerferie enn vanlig. Vi er tilbake mot slutten av september, forhåpentligvis med én som har blitt friluftsmenneske, og én som har fått nok av hotellfrokoster.

God sommer, vi høres igjen i september! 🏕️☀️✈️🎙️

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken har vi vært på åpningen av Bergen Pride, sett forestillingen Homofil/Homofob på DNS og møtt Trond og Øystein, som har fortalt om sin nye serie. Det ble mange inntrykk, mange samtaler – og etter hvert også noen sterke følelser.

Vi snakket om folk som synes Pride er unødvendig. Om dem som synes parader er kjedelige. Om dem som ikke forstår hvorfor regnbueflagg i skolen betyr noe.

Men så skjedde det noe, plutselig begynte Sander å gråte. Ikke fordi han ble fornærmet, ikke fordi han ikke tåler uenighet, men fordi han husket.

Han husket barnet han var. Den lille gutten som lærte seg å passe på hvert eneste ord. Som analyserte stemmen sin, bevegelsene sine, blikket sitt. Som forstod at det fantes sider ved ham selv som ikke var trygge på å vise fram. Han husket ensomheten, følelsen av å være omgitt av mennesker, men likevel helt alene.

For når folk spør hvorfor Pride fortsatt er nødvendig, er det lett å tenke på voksne mennesker med glitter, flagg og musikk.

Sander tenker på barnet som ligger våken om natten, barnet som håper at ingen skal oppdage hvem han er, barnet som tror det er den eneste i verden, barnet som lærte om sin seksualitet gjennom porno.

Det er barnet han ikke kan glemme, og Sander klarer ikke å tenke på hvor mange som enda har det sånn.

Kanskje er det derfor denne kampen fortsatt finnes.

For samtidig som vi spiller inn denne episoden, ser vi en verden som endrer seg. Rettigheter utfordres. Hatet blir høyere. Mennesker som trodde de var trygge, kjenner plutselig på frykt igjen.

Trond setter ord på noe mange kjenner på akkurat nå, en uro for hvor raskt ting kan gå bakover. Og en påminnelse om at ingenting av det vi har fått, er garantert å vare.

Dette ble sesongens nest siste episode, kanskje også en av de viktigste.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker vi om hvordan det er å gå fra å være usynlig til å plutselig være «overalt». Er skeive fortsatt en minoritet i Norge – eller har Pride blitt så synlig at mange opplever det motsatt?

Vi snakker om hvordan seksualitet ofte blir noe som definerer mennesker før personligheten gjør det. Om spørsmålene skeive alltid får, som andre slipper:

«Hvem er mannen i forholdet?»

«Når visste du det?»

«Må dere vise det så mye?»

«Hvorfor må Pride være overalt?»

Hvorfor blir kjærlighet og identitet fortsatt behandlet som noe annerledes når det gjelder enkelte mennesker – men helt normalt hos andre?

Dette blir en ærlig samtale om synlighet, identitet, normer og følelsen av å konstant måtte forklare hvem man er. Om å være minoritet i tall, men samtidig oppleve å stå midt i samfunnsdebatten hele tiden.

Fra usynlige til overalt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.