Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ida Maria var the shit. Fra festivalstøv på Coachella og Glastonbury til turné med Paramore, låter med Iggy Pop og klemmer fra Katy Perry. Musikken hennes dundret gjennom serier som Grey’s Anatomy og Gossip Girl, og Rolling Stone kalte henne «the garage-pop singer of the future».

Hun gjorde knallsuksess med singlene «I like you so much better when you're naked», «Oh my God», «Queen of the world» og debutalbumet Fortress 'Round My Heart i 2008.

Men berømmelsen kom med en pris. Og med rus. I den nyeste episoden av Popkammeret forteller Ida Maria om oppgjøret hun tok med alkoholen.

– Enten så er du dau, eller så er du nykter. Det går faktisk an å være kreativ uten å være dritings, forteller hun til programleder Einar Stray.

– Jeg var ikke interessert i å være artist engang lenger, selv om jeg jobba med de største folka i verden og møtte Yoko Ono to dager på rad. Jeg kjeda meg grenseløst. Da skjønte jeg at noe var helt galt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rune Rudberg har stått på scenen i 48 år. I løpet av den tiden har det blitt over 5000 konserter, over hele landet, fra små puber til store festivalscener.

I den nyeste episoden av Popkammeret forteller Rudberg om livsløpet som musiker og rikskjendis:

– Hvis jeg ser tilbake, så er det definitivt ting jeg ville ha ugjort. Men jeg hadde nok tatt støyten igjen, for å få oppleve alt det som har vært bra, sier Rudberg til programleder Einar Stray.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tuvaband er Tuva Hellum Marschhäuser. Hun er den typen artist som bygger hele universet sitt selv: skriver, spiller inn, mikser, utgir. Hun gjør det meste.

Hennes femte album Seven Ways of Floating, er «musikk som føles som å sveve i tyngdeløshet», sier programleder Einar Stray i den nyeste episoden av Popkammeret, hvor Tuvaband denne måneden er gjest.

Hør intervjuet med Tuvaband her i artikkelen eller på Kontekst-podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For Ole Petter «Ollis» Hegrum, bedre kjent som Olefonken, begynte musikkreisen med et trommesett som dukket opp i familiens hjem, takket være en eldre bror.

– Jeg tror pappa kjøpte det fra en gammel kirke, sier han i intervjuet med Kontekst.

Men det var likevel skatekulturen og musikken fra skate-VHS-ene som ble spiren på DJ-karrieren:

– Vi rippet lydsporet på Minidisc, og da kom skatelydene med i bakgrunnen. Vi kunne liksom huske lyden av 360 flip, forteller han.

Hegrum og kompisen brant CD-er med de feteste låtene og solgte dem for en tier.

Da han gikk på folkehøgskole delte Olefonken rom med André Bratten, og sammen startet de Hubbabubbaklubb.

– Hubbabubbaklubb var bare en vennegjeng som møttes i ferier for å male, se på kokkeprogrammer og lage musikk. Det var stort sett instrumentale låter i starten.

Da de fikk med Morten Skjæveland på vokal skjedde det noe:

– Da følte vi at vi fant ut hva Hubbabubbaklubb skulle være.

De første singlene fikk uventet mye oppmerksomhet.

– Det var mer folk som hørte enn vi skulle tro. Men det økte også presset, som kanskje ødela litt. Det tok gleden litt vekk.

Når han ikke holder liv i Oslos dansegulv eller jobber med Hubbabubba, så driver Hegrum plateselskapet Snorkel Records.

– Det er veldig gøy når du har brukt lang tid på musikken at du får den fysisk. Så er det jo en form for markedsføring.

Han satser på jungeltelegrafens kraft heller enn reklame:

– Hvorfor bruke 30–40 løk på PR, når du kan bruke det på selve produktet?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stefanos Yowhannes Får frihet av å sykle, til tross for at han egentlig emner han selv er en forsiktig fyr.

I Popkammeret forteller artisten om den nye EP-en «Stuck in Transit», om verdien av vennskap, både i og utenfor musikklivet.

Jeg hadde aldri tenkt jeg skulle gjøre det før de gutta sa at jeg kunne synge i bandet deres, forteller Yowhannes, og fortsetter:

– Det var starten på å se på seg selv som artist.

Selv om han ikke alltid var enig med retningen med resten av bandet, så er han likevel takknemlig for erfaringen.

– Jeg hadde aldri gjort dette uten de gutta.

Ikke så radiovennlig

Yowhannes er opptatt av å skape musikk som gir dybde.

Han forteller at det å lytte til musikk alltid har vært «en privat greie».

Kanskje kommer dette også fram i musikken:

– Hvis man avslører alt på tre sekunder, mister man magien. En god låt må oppdages litt etter litt, sier han.

Det er viktigere for han å lage låter som betyr noe, selv om de kanskje ikke treffer kommersielt.

– De er ofte de minst radiovennlige – de låtene som bygger seg opp og føles ekte.

Hør hele podkasten her eller på din foretrukne strømmeplattform.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Daniele Reyes har kanskje en oppvekst utenom det vanlige. Med Maj Britt Andersen og bassist Geir Holmsen som foreldre fikk hun musikken inn fra tidlig alder.

Der er ikke alle som kan si at de har vært på Spellemannprisen siden de var sju år gamle.

– Mamma og pappa tok meg med når de ikke hadde barnevakt, forteller Reyes.

I år overrakte hun også selve Hedersprisen til moren.

Men å vokse opp med musikere har også sin bakside:

– Jeg hørte ikke popmusikk før jeg var sånn 11–12 år, forteller Reyes.

Det hele endret seg da hun, som mange føre henne, oppdaget The Beatles.

– Jeg var oppgitt over at mamma og pappa ikke hadde vist meg den musikken før.

En annen musikkopplevelse som har gjort inntrykk på Reyes var da hun så Susanne Sundfør spille i solo med flygel i Asker kulturhus.

– Det var helt magisk, sier Reyes, som forteller at hun blir inspirert av Sundførs holdning til produksjon og å prøve ting som er annerledes.

I Popkammeret deler Daniela om vindskeiv låtskriving, akademisk nerdeglede og mer. Hør her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.